Høyrepolitikere går i dag ut og vil ha anbudsutsetting og privatisering av jernbanen i Norge.
Før man ønsker å innføre noe i Norge, bør man kanskje se på hvordan konkret politikk har slått ut der. For eksempel i Storbritannia.
Fra slutten av 1980-tallet har det vært ført en privatisering- og anbudspolitikk på jernbanesektoren i Storbritannia. Målet var å få nytt togmateriell, bedre regularitet og priser. Ingen av disse målene er nådd. Det klareste utslagene av privatiseringen har vært dårligere arbeidsvillår for de ansatte og skyhøye utbytter fra vinnerne av anbudskonkurransene.
Norge har delvis innført en del av den samme politikken, gjennom å dele opp jernbanen i Jernbaneverket og NSB. Vi mener dette er en gal strategi. Problemene oppdages og løsningene utvikles der alle som driver med jernbane snakker sammen. I dag skiller man ansatte i dusinvis av divisjoner og selskaper. Det er ikke en politikk vi støtter.
Det er heller ikke en politikk det britiske søsterpartiet til Høyre, de konservative, støtter. Nå ønsker de konservative å gjeninnføre enhetsbanen, der de som driver skinnene og kjører togene skal være organisert i samme selskap. Kanskje burde Høyre avlegge sitt søsterparti en visitt før de ønsker privatisering av norsk bane?
Vi mener jernbanens problemer løses gjennom penger, riktig organisering og en langsiktig forpliktelse om å satse på jernbanen. Om rammevilkårene for jernbanen hadde vært fastere og mer langsiktige, kunne jo NSB planlagt og utdannet nok lokførere. Men når anbudsspøkelset henger over selskapet, er det selvsagt vanskelig å planlegge. Derfor er det høyrepartiene, som til stadighet truer med anbudsutsetting og privatisering, som har skyld i forsinkelsene og innstillingene i Oslotrafikken de siste dagene, fordi de gjennom år har skapt utrygge rammer rundt statsbanen.