Takk for innsatsen, så får vi håpe valgvinden blåser vår vei og tendensene fra skolevalget smitter over på kommunevalget.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Når SV-statsråd Øystein Djupedal fronter de nye nasjonale
prøvene på 5. og 8. trinn, er han nøye med å fastslå at disse prøvene har et
helt annet formål og har en helt annen karakter en de foregående nasjonale
prøvene som Bondevik-regjeringen forsøkte å innføre. Det er ikke riktig. De
såkalt nye nasjonale prøvene er en videreføring av de tidligere nasjonale
prøvene.

Da elever, lærere og foreldre protesterte mot de nasjonale
prøvene våren 2005, var ikke SV sene med å levere et eget forslag i Stortinget
som skulle stanse prøvene, midt i avviklingen av dem. I det private forslaget
argumenteres det med at offentliggjøringen legger til rette for en utidig
rangering og kontroll, at avviklingen er svært ressurs- og tidkrevende og at de
kostet mye mer penger enn først antatt. Alle disse synspunktene er gode og
riktige, men etter at SV kom i regjeringsposisjon har kritikken forstummet, og
SV framstår nå som ivrige pådrivere for et gedigent nasjonalt rapporterings- og
kontrollbyråkrati.

Det er ikke uten grunn at de nasjonale prøvene har vært, og
er, omstridt. Det skyldes først og fremst at prøvene mangler en skolefaglig
begrunnelse. Årsaken til dette er jo at de nasjonale prøvene ikke er et
skolefaglig tiltak, men heller et byråkratisk rapporterings- og
kontrollinstrument for skolebyråkratiet på alle plan.

Gjennom tiår er det i USA og andre land utført svært mange
forskningsprosjekter for å belyse fenomenet nasjonale prøver. Det finnes svært
lite forskning om disse prøvene som viser at elevene blir mer kunnskapsrike enn
før. Den forskningen som viser slike resultater er svært omdiskutert og har ofte
et klart ideologisk preg. Den rent faglige støtten for nasjonale prøver er så
liten at daværende Utdannings- og forskningsdepartementet måtte ty til en rapport
betalt av en amerikansk høyreorientert tankesmie, ført i pennen av en
amerikansk samfunnsøkonom.

(Det var i dokumentet ”Skolen vet best” (Utdannings- og
forskningsdepartementet, 2002) at man finner en argumentasjon av vitenskapelig
karakter. Alle andre politiske dokumenter som omtaler nasjonale prøver viser
bare til at systemet er innført i andre land. ”Skolen vet best”-rapporten
siterte kun den nevnte amerikanske forskeren ved Hoover-stiftelsen, Eric
Hanushek. Av innlysende grunner har sosialøkonomene i departementet lagt sin
elsk på sosialøkonomen Hanushek, og siterer hele åtte vitenskapelige arbeider
av ham i rapporten, mer enn noen annen forsker.)

Det er totalt feilslått å innføre en utenlandsk ordning som
det finnes mye kunnskap og forskning om, uten å ta erfaringene fra de nasjonale
testsystemene i andre land alvorlig. Derfor er det interessant å se på noen av
disse erfaringene, der de negative utgjør et overveldende flertall.

Å se på nasjonale prøver utelukkende som et læringsverktøy
ville jo vært riktig og bra om prøvene hadde vært et læringsstøttende verktøy.
Men de kommende nasjonale prøvene er ikke
av en slik karakter. Tvert imot må de kommende nasjonale prøvene ses i
sammenheng med en enda sterkere målstyring, rapportering og evaluering i utdanningssystemet,
den reformbølgen som de siste tjue årene er blitt kalt New Public Management.

Nasjonale prøver er bare ett element i en stadig sterkere
rapporterings- og kontrollkultur i skoleverket. Dette gir forskjellige utslag i
forskjellige kommuner, alt etter hvor reformkåte og endringsvillige byråkratiet
og skolepolitikerne er. Oslo Kommune er kanskje den kommunen som har kommet
lengst i dette. Andre kommuner innfører en intern gapestokk på kommunens
intranettsider, der rektorer blir målt mot hverandre etter hvordan de holder
budsjettet og gjør det på nasjonale prøver – alt uttrykt i røde og grønne
ballonger med smilefjes.

Vi mener utfordringene i den norske skolen er felles for
hele landet. Det er for få lærere og for få lærere med lang faglig utdanning,
spesielt i distriktene. Og skolens rammevilkår er uforutsigbare, og nasjonale
mål og retningslinjer endres stadig. Fordi skolens utfordringer er nasjonale,
bør det være et nasjonalt politisk ansvar å løse disse utfordringene. Men
heller enn å gjøre det, skyver Djupedal og regjeringen ansvaret nedover i
systemet. Hver skole og hver lærer skal selv oppdage utfordringene i skolen, og
ikke minst – de får ansvar for å løse dem. Norges nye skole, der nasjonale
prøver er den viktigste motoren, er i realiteten en gedigen
ansvarsfraskrivelse. Det er en ansvarsfraskrivelse norske elever og lærere ikke
bør akseptere.

Nettopp fordi de nasjonale prøvene er den viktigste motoren
for å endre skolen, er det ytterst viktig at prøvene stoppes. I 2004 og 2005
skjedde det gjennom boikott, aksjoner og et bredt engasjement fra elever,
lærere og foreldre. Det samme bør også skje nå, for prøvenes karakter er ikke
grunnleggende endret. Derfor vil vi oppfordre elever og foreldre til å boikotte
prøvene, og sørge for at de en gang for alle havner der de hører hjemme – i en
skrivebordsskuff i regjeringskvartalet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det som ikke framgår av pressedekningen, er at 17-åringen har stått fram med fullt navn på internett og erklært at han er aktivist i en aggressiv rasistisk organisasjon med det misvisende navnet "NorgesPatriotene". Denne organisasjonen har som motto "Norge fritt – Norge hvitt". Den tar til orde for å gå til atomkrig mot muslimske land. Lederen for organisasjonen har sin bakgrunn fra den beryktede organisasjonen Vigrid, som forfekter den ariske rasens overlegenhet og benekter nazistenes jødeforfølgelse.

17-åringen har altså selv stått fram som aktivist og medlem i NorgesPatriotene, og han bekreftet også under skoledebatten at han er rasist og medlem av NorgesPatriotene.

RV-politikeren er RVs listetopp i Øvre Eiker. Han er selv 17 år, og han mener det er nødvendig å røyke ut en slik organisert og aktivistisk rasist slik at de andre elevene på skolen vet om det.

Å bekjempe rasisme er noe av det viktigste vi kan gjøre for å skape et samfunn hvor folk kan leve fredelig sammen i respekt for hverandre. Det å synliggjøre rasisme og organiserte rasister er helt nødvendig i dette arbeidet.

Jeg er helt uenig med skolens rektor i hans måte å takle saken på. Jeg mener det er feil å tro at man kan tie i hjel rasisme og organiserte rasister i eget miljø. Jeg mener det er en linje som er dømt til å mislykkes. Men dette er noe jeg gjerne vil diskutere mer med ham.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Generalsekretær Geir Mo avviser kravet ved å vise til offentlighetslovens, forvaltningslovens og skattelovens bestemmelser om unntatt offentlighet.

Her er det grunn til å minne om at ingen av disse lovenes bestemmelser om offentlighet og hemmelighold gjelder for Frp. Frps stortingsgruppe er ikke en del av den norske offentlige forvaltningen, og det er derfor ikke noe juridisk i veien for at Frp kan offentliggjøre rapporten, selv om fylkesskattekontoret har utstyrt den med unntatt offentlighet-stempel.

Derfor faller Frps argumentasjon om juridiske hindre for offentliggjøring bort. Og derfor bør partiets politikere innrømme at det ikke er lover og bestemmelser som hindrer offentliggjøring, men at rapporten er pinling for partiet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

På 1970-talet fekk Norsk Målungdom og mållaget gjennom fleire års protestar vedteke ei lov som står fast at læremiddel som skal brukast i den norske skulen, skal liggja føre til same tid og pris på båe målføre. Kvar gong det kjem nye reformer og bøker i skulen, vert lova broten. Det er ikkje akseptabelt.

I Her og Nå (NRK) i dag var statssekretær Rugtvedt i Kunnskapsdepartementet innkalla for å svara for kva departementet har gjort. Svaret er ingen ting. Rugtvedt og Djupedal skyv ansvaret nedover i systemet, og viser til at det er fylkeskommunane som skal sikra at det ikkje vert tatt i bruk bøker som ikkje finst på begge målføre.

Teknisk sett har departementet her rett. Men årsaka til at det alltid er problem med dei nynorske lærebøkene, finn ein jamvel i departementet. For det fyrste har Djupedal (og Clemet) lagt opp til ei særs hastig innføring av Kunnskapsløftet. Det tyder at tida mellom der læreplanen i faget er ferdig, og der læreboka skal vera klar til bruk i skulen, er kort. Og då er det nynorskutgåva som vert nedprioritert. Tempoet i innføringa er ikkje akseptabel for å sikra at alle omsyn vert ivaretekne i prosessen, og burde vore lågare.

For det andre burde departementet, gjennom Utdanningsdirektoratet, instruert Fylkesmannen i kvart fylke til å påtala og straffa skular som tek i bruk læremiddel som ikkje oppfyller lovkrava. Om Djupedal og departementet hadde tatt nynorskelevane alvorleg, hadde dei brukt langt kraftigare straff for lovbrytarane, og brukt langt meir tid på å pressa forlaga som ikkje klarer å levera til rett tid.

Streiken til Norsk Målungdom er ein streik i rett tid og med sjølvsagte krav. Vi stør difor streiken, og krev at forlaga, departementet og fylkeskommunane respekterer lova og gjev nynorskelevane læremiddel på deira eiga skriftmål.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Før man ønsker å innføre noe i Norge, bør man kanskje se på hvordan konkret politikk har slått ut der. For eksempel i Storbritannia.

Fra slutten av 1980-tallet har det vært ført en privatisering- og anbudspolitikk på jernbanesektoren i Storbritannia. Målet var å få nytt togmateriell, bedre regularitet og priser. Ingen av disse målene er nådd. Det klareste utslagene av privatiseringen har vært dårligere arbeidsvillår for de ansatte og skyhøye utbytter fra vinnerne av anbudskonkurransene.

Norge har delvis innført en del av den samme politikken, gjennom å dele opp jernbanen i Jernbaneverket og NSB. Vi mener dette er en gal strategi. Problemene oppdages og løsningene utvikles der alle som driver med jernbane snakker sammen. I dag skiller man ansatte i dusinvis av divisjoner og selskaper. Det er ikke en politikk vi støtter.

Det er heller ikke en politikk det britiske søsterpartiet til Høyre, de konservative, støtter. Nå ønsker de konservative å gjeninnføre enhetsbanen, der de som driver skinnene og kjører togene skal være organisert i samme selskap. Kanskje burde Høyre avlegge sitt søsterparti en visitt før de ønsker privatisering av norsk bane?

Vi mener jernbanens problemer løses gjennom penger, riktig organisering og en langsiktig forpliktelse om å satse på jernbanen. Om rammevilkårene for jernbanen hadde vært fastere og mer langsiktige, kunne jo NSB planlagt og utdannet nok lokførere. Men når anbudsspøkelset henger over selskapet, er det selvsagt vanskelig å planlegge. Derfor er det høyrepartiene, som til stadighet truer med anbudsutsetting og privatisering, som har skyld i forsinkelsene og innstillingene i Oslotrafikken de siste dagene, fordi de gjennom år har skapt utrygge rammer rundt statsbanen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vi krever at de involverte umiddelbart tas ut av tjeneste og stilles til ansvar for den ugjerningen de har begått. Ingen offentlige ansatte skal få lov til å være offentlige ansatte om de behandler folk etter hudfarge.

Det finnes mange historier om rasisme og offentlig diskriminering i Norge i dag. Ali-saken kom fram i offentligheten fordi det eksisterte ugjendrivelige bevis som kunne vises i media.

Derfor må vi ikke la oss forlede til å tro at denne saken er et enestående eksempel, og at en oppvask i ambulansetjensten i Oslo markerer en endelig slutt på offentlig rasisme og diskriminering i Norge. Det må fortsatt føres en kamp på alle fronter mot hverdagsrasisme og diskriminering. Ali-saken og Obiora-saken må markere begynnelsen på slutten for offentlig rasisme i Norge.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

#24 Kommentar fra Qbert (svar):
På tide dere bestemmer dere. Heter dere RV eller RØD?

11. mars ble det nye partiet Rødt stiftet. På grunn av valgreglene i Norge må vi stille til valg som Rød Valgallianse. Om vi skulle ha stilt til valg som Rødt, måtte partiet ha vært stiftet før 1. januar i år, og det klarte vi ikke med den omfattende prosessen det var å stifte et nytt parti med nytt prinsipprogram og ny ledelse. Du kan lese mer om det nye partiet her.

#37 Kommentar fra Thor Mikalsen (svar):

Torstein Dahle støtter drap på norske soldater i Afganistan.Han er en foreder o  kan sammenliges med Henry Rinnan.

Jeg har aldri sagt at jeg støtter drap på norske soldater i Afghanistan. Vi vil trekke de norske styrkene hjem, de skal ikke ofre livet i Afghanistan. Vi mener de norske soldatene deltar i en okkupasjon av Afghanistan, og at de norske krigsbidraget må trekkes hjem. Dessverre støtter partiene på Stortinget krigen i Afghanistan. Å sammenligne meg med Henry Rinnan er fullstendig feilslått. Om du tenker deg om, arbeidet Rinnan i okkupantens tjeneste. Vi er mot okkupasjon, og mener folket i Afghanistan fritt skal avgjøre sin egen fremtid.

#56 Kommentar fra tor (svar):

Hvorfor syntes dere ikke det er feil at venstre senterpartiet ikke er med….. glemte dere å nevne disse?

Blogginnlegget forholdt seg til alle de planlagte folkemøtene på NRK og TV2. Det er riktig at kun SV, Ap, Frp og Høyre var med på NRKs folkemøte på tirsdag, men de andre partiene deltar flere ganger på de andre folkemøtene fram mot valget. Vi får ikke delta på noen, til forskjell fra 2003 og 2005, da vi fikk delta.

#73 Kommentar fra Andreas (svar):

Heter de "Partiet Rødt", eller "Raudt" som de også liker, eller RV? Jeg er forvirret…

Jeg viser til svaret på kommentar nr. 24. Den offisielle skriveformen for partiet er Rød Valgallianse/Rødt fram til 1. oktober, da partinavnet bare blir Rødt. Alternativt Raud Valallianse/Raudt eller Rukses Valglihtta/Ruoksat (samisk)

#108 Kommentar fra Harald Reppesgaard (svar):

Dette er ikke noe nytt, Dahle. Da dere fikk plass i TV-valgsendingene ofret heller ikke dere en tanke på Norges Kommunistiske Parti. NKP er blitt fortiet i alle år. RV har bidratt med det samme. At de store partiene vil skvise ut de små radikale er noe av borgerskapets knep for å beholde makta uforstyrret. Jeg vil foreslå at NKP og RØdt i framtiden aksjonere felles for å få delta i TV- og radioutspørringene. Det er demokratiske krav vi bør konfrontere NKR med. Kam, Hilsen Harald Reppesgaard (NKP)

Hei kamerat. I blogginnlegget ga jeg uttrykk for at man må kunne snakke om to forskjellige valgsendinger på TV. En ting er debattprogrammene som Redaksjon1, Her og Nå, Dagsnytt 18 og så videre. Noe annet er de programmene som bare lages i forbindelse med valg. Her har vi gitt uttrykk for at partier som stiller til valg i et visst omfang, bør få slippe til. Det gjelder for eksempel Partilederdebatten og folkemøtene. Lykke til videre!

RVTV-innlegget

#5 Kommentar fra Anonym (svar):

Du sier det var feil å kjøre Statoil på børs???? Selv om staten er største eier????? Er nesten umulig å ta deg/ dere seriøst! Jeg mener dere er en trussel for samfunnet, å kommer til å kjempe til siste slutt for at dere ALDRI får noe reel makt!

Du har selvsagt all rett til å kjempe mot oss politisk om du er uenig med oss. Det er en grunleggende demokratisk rett som du og alle andre innbyggere har. Når det gjelder kommentaren til om Statoil, så er det slik at Statoil fram til 2001 var et heieid statlig selskap. Stoltenberg-regjeringen, med støtte fra høyrepartiene, delprivatiserte Statoil og tok det på Oslo Børs og på New York-børsen. Det var en beslutning vi var mot, fordi Statoil var et viktig petroleumspolitisk redskap for Stortinget. Dessuten var det økonomisk dunt å selge: det har ført til at store verdier har gått tapt for staten.

#23 Kommentar fra Frank G. H. (svar): 

Si noe mer om hva RV vil da! Her har du 2 minutter til å si akkurat hva du vil, da må du si noe om hva RV står for… Enig at ikke de andre partiene er noe særlig, og jeg er jo selvfølgelig mot privtisering, men dette overbeviste ikke meg til å stemme RV.

Jeg er enig med deg. Jeg burde ha snakket mer om det som var våre løsninger ogpolitikk. Dessverre er det ikke alt man får tid til på 2-3 minutter. Vi skal prøve ågjøre det bedre neste gang, det blir etter NRKs folkemøte neste tirsdag.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende